Festival start – torsdag

Konsert; Rain Dogs

Sted; Brix pub, Steinkjer

Starten av Steinkjerfetivalen 07 kunne ikke måle seg med det foregående ret, da Toy Dolls satte igang et fyrverkeri. Det var faktisk ingen band jeg kunne tenke meg å se. Derfor var det med en viss overraskelse jeg kom til et telt der rongende rock seg ut. Rain Dog åpnet nemlig ballet, og det på et imponerende vi, om jeg får si det selv. Dette Tom Waits tribute bandet var ifølge festivalsiden kun ment som et engangsprosjekt, men spilte alikevel på Steinkjerfestivalen. Musikken kunne minne litt om Kaizers Orchestra, litt mer tung og seig. Vokalist Ole Johnny Stensland setter sitt klare preg på dette bandet, med navnet fra Tom Waits plate fra 85 kalt, suprise suprise, Rain Dogs.

Det ble servert knalllåter på rekke og rad, men desverre ble det en litt tvetydig opplevelse, da musikken var veldig bra, mens selve lydkvaliteten var helt på bånn, med skurring og for høyt volum til å virkelig kunne nyte finspillingen innimellom.

Alt i alt en fin opplevese, spesielt overraskende siden jeg ikke hadde noen klare forventninger, men jeg liker å bli overrasket:-)
Terningkast: terning4.gif

Sørstats rock med stor R-O-C-K

Dagen var 18. mai, stedet var Corner (gamle Cornetten) i Brønnøysund. Et aldri så lite kapittel i rockehistorien i byen ble skrevet. Bandet var; Southern Tribute (Forkortet fra Nowegian Southern Rock Tribute Band) Bandet består av folk fra Helgelandsregionen, nærmere bestemt

*Arne Flatmo (gitar/vokal/Velfjord)

*Siri Nepås(keyboard/gitar/vokal/Velfjord)

*Børge Rugås (initiativtaker/gitar/vokal/Velfjord)

*Roy Bjørnli(trommer/Brønnøysund)

*Freddy Aspmark (lead vokal/bass/Brønnøysund)

Disse 5 rocket hardt på den lille scenen, og etter en lang dag på jobb, ble slitsomheten i kroppen jagd ut av kroppen med fingerplokking som trommestikker på strenger, svette på high-hat’n og sandpapir i struperøret. Rett og slett rock på det gode, drivende viset.

Men hva er egentlig sørstatsrock? Ja det spurte jeg meg selv om også. Det mest kjente er jo Lynyrd Skynyrd, så lang greide jo også jeg å tenke…

Sørstatsrock er en avgren av rock kategorien, i en fin suppe av blues, country og tungrock, med krydder som jazz, gospel, metall, der finner sørstatsrock. Det mest kjente bandet i denne genren er uten tvil Lynyrd Skynyrd, som har havnet i rockens Hall of Fame, klassikere og allsanger som “Free Bird” og “Sweet Home Alabama”. Andre navn som er mer ukjente for ihvertfall meg, er The Outlaws, PointBlack og Blackfoot. Også flere av Pearl Jams låter fra 80 og 90tallet er sørstatsrockens heftige og fengede riff. MEN, vær du sikker, et band fra Helgeland er her for å utdanne oss. Og det til gangs! De spiller på Gimle under Velfjorddagene, og de skal på Rootsfestivalen, så merk av de datoene allerede nå, and get ready to be schooled!

Blir ikke å komme bilder med det første, har mistet kabelen til mobilen så:-(

Terningkast:6-terning.gif

De gamle er fortsatt eldst

I Mosjøhallen en kald og regnfull novemberkveld ble et lite stykke rockehistorie gjenskapt fra en beskjeden scene med litt over 1000 innbetalte fans. Bandet som ble etablert like før 70-tallet begynte, og har gitt ut 300px-nazareth.jpgen av de beste klinertango-låten gjennom alle tider spilte opp til…. Vel, faktisk til full fest. Det skal sies at gjennomsnittsalderen på publikum var mest sannsynlig rundt 30 år, men det la ingen demper på stemmningen.

Jeg var nok ikke den eneste som var på den konserten som kun vet om “Love hurts” og “Dream on”. Men det hindret ikke begeistring fra publikum. Med en gjennomsnittsalder på 49 år har Nazareth satt ut på enda en turne, denne gangen mest i Russland, Tyskland og Canada, og ikke kun på store plasser, men også på en del tettsteder, bla. Mosjøen. Akkurat hvorfor må du ikke spørre meg om, men jeg er takknemlig. For det var en meget bra konsert.

Med en stemme som så absolutt ikke var rusten, ga frontfigur Dan McCafferty det man kan gi i en alder av 60 og leverte kruttet. Jimmy Murrison, gitaristen, hadde en klassisk Kurt Cobain hårstil, og at han i det hele tatt så tverrbåndene på gitaren var et under i mine øyne. Pete Agnew bassisten, og Lee Agnew (yngstemann på 35! år) var som far å sønn, og smilte hele konserten:-D

Om noen hadde sagt at jeg skulle se et legendarisk rockeband i Mosjøen noen gang, hadde jeg ikke giddet å le til dem en gang. Men verden er full av overraskelser, og Nazareth er en av dem!

Terningkast: vg_terning5.gif

Jeg har også lagt ut bilder fra fårspillet jeg var på, og fra selve konserten!

Vallhall, gudenes lekeplass

Det vaA matter of life or deathr rockegudene i Iron Maiden som sto for den råeste konserten jeg har vært på hittil i mitt korte liv. Flere har kritisert Iron Maiden for å spille hele dere´s nye plate A matter of life or death

Jeg har bare en ting å si til dem; tuillkuka! Plata er en av dere´s aller beste plater, også lovprist av anmelderne selv. Mange fans har også vendt dem ryggen pga. av dette, men det er dere´s tap! Men tilbake til konserten.

Trivium, et speed-metall band varmet opp for dem, men det var egentlig ikke noe spesielt nevneverdig. Alt for dårlig lyd, kjedelig lyssetting, kjedelige sanger. Egentlig ikke noe å nevne, helt ordinert, de prøvde, og feilet.

bruice_1030889h.jpg

Iron Maiden derimot hadde ikke dårlig lyd, ikke kjedelig lyssetting eller kjedelige sanger. Det britiske hevy metalbandet som ble stiftet i 1975 er nok et av de bandene som har hatt mest å si for metallens utvikling. Og de viste hvorfor. Med en enorm skiftende bakgrunn med dere´s “logo”, den døde Eddie. Stemmningen var desverre lunken i starten, mest pga. av de låtene som ble spilt var ukjent for mange, bla. 2 av mitt reisefølge. Men det tok seg opp, fansen pisket opp stemmningen og vokalist Bruce Dickinson svarte med å skikkelig røske i taket på Vallhall.

Hele bandet ga sitt beste, og showet traff et klimaks da det steg en diger tanks opp fra scenen, og det gjalt Fear of the Dark fra høytalerne. Hele Vallhalls stemnte i og ga alt!!!! Det var tårer i øynene på de to blodfanene som sto på siden av meg. Og hvem sier at musikk ikke er viktig?

Eddie entret scenen, det ble spilt Iron Maiden og 2 minutes to midnight. Hele showet var utrolig profft, bandet visste å gi alt for noen av deres mest ihuga fan i hele verden. Og selv om turen til Oslo tok 26 timer tur/retur, var det vært hver eneste pinsomme minutt av turen!
Terningkast: 6-terning.gifX6-terning.gif

Ps: Jeg fikk ikke ha med kamera inn på konserten, derfor et bilde fra ba.no